Alana startet å trene jakt ca 7 år gammel Hun har stilt på en jakt prøve .Her fikk hun en 2 premie, med god hjelp av Anita som fører som slapp alle dummisene rett i bakken når hun avleverte. Hmf.  Konkurranse nerver er noe Anita må gjøre noe med. Ikke fikle så innmari....Gøy synes hun i hvert fall det var. Hun tok både fugl og kanin spontant og bar det fornøyd tilbake til en ikke like fornøyd fører. Anita vegrer nemlig litt vilt.

 Alana hadde også den morsomme evnen til å rett å slett bare ta en bolle som vi satte ned til alle med noe godt i ,og enkelt og greit bære den litt bort å spise godisen som "alle" fikk selv. De andre stod alltid like rare igjen og ingen gikk etter for å ta noe. Det samme skjedde med yoghurt begre. Ganske morsomt da hun er den mildeste hunden vi hadde i flokken ,men dette ordnet hun flott opp i.

Alana ble bare 9 1/2 år gammel. Hun hostet ca 4-5 ganger i begynnelsen av Mars uten at det ble noe mer med det. 20 mars var hun andpusten på tur og på markeringer ,men gikk feltsøk kjempe bra. I løpet av uken ble pusten tyngre og vi tok en tur til veterinæren. Hun hadde veldig forhøyet betennelse verdier i blodet men alt var bra ellers på blod prøven. Bilde av lungene viste fortetninger og hun ble satt på antibiotika. Dette hjalp litt men temperaturen holdt seg relativt høyt og gikk liksom ikke ned. Kort fortalt ble hun tettere og tettere i brystet og 11 april valgte vi å la henne sovne inn. Hun var med på valpetreff dagen før og var blid og fornøyd med å så på alt som ble gjort fra Feltsøk til lydighet. Hun fikk velge selv med å gå ut å inn som hun ønsket. Hun ville til å med være med på en liten tur på søndags morgenen. Utover kvelden ble hun merkbart verre. Vi hadde tatt henne av medisinen dagen i forveien og da blusset det opp i rekordfart. Tung pustet hadde hun vært til å fra hele tiden, noen dager verre og noen dager litt bedre. Bildene av lungene noen dager før viste oss jo også at det bare var spørsmål om tid da de var blitt mye verre. Hun fikk ny antibiotika på søndags kvelden og i løpet av natten var hun bedre i temperaturen men fremdeles med veldig tung pust og en bi lyd som også var kommet til. Hun hadde også tydelig vondt når hun la seg på siden å fikk flere smerte stillende i løpet av natten og morgenen. Mandags morgen var hun blid og like herlig som vanlig, men tydelig sliten etter 3 ukers syk dom og vi valgte da den tunge veien til veterinæren igjen. Dette var en forferdelig avgjørelse å ta men God jenta vår skulle ikke bli redusert helt til en smerte bylt før hun fikk sovne inn. Så tusen takk Alana for 9 1/2 nydelig år med deg. Du er den snilleste og mest trofaste hunden vi noen sinne har vært borti. Du vil alltid være i våre hjerter.